OGSÅ DE GALE SKAL ELSKES

Isak i SKAM skal lære å elske folk som de er. Enten det er seg selv, Even, eller den gale mora si.

– Mora-mi-er-gal. Setningen sier Isak så fort at det knapt kan oppfattes. Han forteller det i første møte med Even etter helgen de har hatt sammen. Even har spurt hva han tror hans foreldre vil tenke om at Isak er sammen med han. Det kommer frem at Isak mener at moren “ikke har en dritt å si” og at han ikke har snakket med sin mor etter at han flyttet hjemmefra.

Selv om vi vet at Isak er god til å finne på løgner, er det ikke vanskelig å tro på Isak her. Regissøren har latt oss oppleve de lange og usammenhengende meldingen fra moren, med referanser til bibelvers og dommedag. Vi har sett at Isak har lest dem, men aldri svart på dem.

Vi har også opplevd at faren sender meldinger til Isak, klønete kontaktsøkende med invitasjon til middag, en invitasjon Isak svarer på ved å be om mer penger til husleie. I grab på nettsiden til SKAM oppfordrer faren Isak til å besøke moren: – Har du gratulert mamma med dagen? Jeg synes at du skal dra hjem til henne i dag. Kan kjøre deg? skriver pappa. – Har ikke tid, svarer Isak, før han følger opp med neste melding: – Dra selv, det er du som burde passe på henne.

Fraværet av voksne
Da jeg begynte å se SKAM høsten 2015 var de voksnes fraværende rolle noe jeg la merke til. Moren til Eva var stadig på reise, faren hennes bodde i Bergen. I sesong to får vi høre om Noora, som i ung alder har reist fra sine foreldre for å bo i Madrid, uten at det blir helt klart for oss hvem hun da har bodd sammen med. Nooras fortelling om foreldrene er at de først og fremst er opptatt av å ha sex med hverandre, og at hun har så lite kontakt med dem som mulig. I sesong tre møter vi altså en ung mann som har en mor som er gal, og en far som ikke virker å evne å være partneren til en psykisk syk kvinne.

Nettopp de voksnes utilstrekkelighet er et viktig premiss for hele serien. Dette er unge mennesker som skal finne ut av livet ved å gi hverandre råd. De må finne ut av dette sammen. I møtet med helsesøsteren i sesong en opplever vi en karikert helsesøster i “Doktor Skrulle”. I sesong to møter vi en mannlig lærer som pedagogisk oppfordrer Noora til å skrive en kronikk til 17-mai, mens vi vet at Noora er i en situasjon der helt andre ting står på spill.

I siste sesong har vi møtt en usympatisk kvinnelig lærer uten ansikt. I stedet møter vi hennes bryster under en hvit genser mens hun omtaler Sanas hijab som niqab og burka og belærer Sana om hvordan man gjør det her i Norge. Min indre kontaktlærer får definitivt trang til å kalle inn til klasseråd for å ta opp hvordan vi snakker til elever, i tillegg til å koble på både skolehelsetjeneste og rådgiver. Unge mennesker i Isaks situasjon trenger tydelige voksne som møter ungdommen med åpenhet og respekt. Samtidig forstår jeg at serien neppe blir som den blir dersom en voksenperson trer inn med den relasjonskompetanse vi voksne som jobber i skolen gjerne ønsker å kunne ha i forhold til ungdommen.

Å elske de utilstrekkelige
For fortellerteknisk er det helt nødvendig at de voksne har en slik fjern og lagt på vei utilstrekkelig rolle. Det er tross alt ungdommen som er seriens fokus. De veksler på å ta voksenroller overfor hverandre. Sana gir Noora råd om kjærlighet, Jonas gir Eva råd om å finne ut av hvem hun vil være, Eskil oppdrar Isak om homokampens betydning i klippet PRIDE.

Men det er også her vi erfarer de unges utilstrekkelighet. For mens Eskil kan fremstå som en kul omsorgsperson, kan han også oppstå som en skikkelig kjiping, med sin negative omtale av Isak sin lukt, og sin åpenbare favorisering av Noora som lukter “deilig lavendelduft.” Mens Jonas er en god kamerat som kan forstå – hvis han vet – kan han også være medlem av en litt kjip vennegjeng som først og fremst forventer at Isak skal håndtere dop, fikse øl og få dem inn på hjemme-alene-fester.

Presset på Isak kommer fra mange kanter. Ikke bare er han annerledes skrudd sammen enn kameratene, han har også en mor som er annerledes skrudd sammen. Derfor har han tatt avstand fra henne, noe han også forteller til Even, ved si at han har funnet ut at han har det best hvis han ikke har psykisk syke folk rundt seg. Akkurat dét er kanskje ikke den beste beskjeden til Even.

For hvem er nå egentlig Even? Fra før vet vi at han er ett år eldre enn det som er vanlig for dem som går på hans trinn. Han ikke er lett å finne på sosiale medier, og det vi har sett fra Evens fortid er en video der Even presenterer et noe absurd plott for en film han har jobbet med på skolen. Som seer får vi tegn på at også Even er ustabil, uten at Isak vet akkurat dette ennå. Det er kanskje denne reisen vi skal være med på, når vi nå følger Isak frem mot sesongslutt. At sorgen Isak åpenbart lever med – at moren er psykisk syk – kommer i tillegg til at han også skal ta sjansen på å bli akseptert som han er i en vennegjeng der samtalen gjerne handler om “pulbare jenter”. Ikke bare er han selv utilstrekkelig. De han elsker er det også. Men de kan elskes likevel.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Likte du artikkelen? Les også: