MARITIM LUFTSSPEILING

Planene for det nye fagskoleanlegget på Laksevåg er svært lovende. Hadde det ikke vært for at jeg vet så godt hva det vil si å bli lurt av politiske luftspeilinger.

Først er planen å tømme skolen for folk våren 2020. Full stans i all undervisning. Og skulle man da først utsette byggingen av ny skole, og deretter ombestemme seg og droppe hele planen, så finnes det ingen forstyrrende skoleledelse, lærere og elever som kan komme med protester.

Ombestemme seg har politikerne tradisjon for å gjøre. Spesielt når det gjelder Laksevåg. I september 2016 trodde vi at Laksevåg skulle fortsette som kombinert skole, slik vi trodde det i 2015 og i 2013. Nå vet vi bedre. Flertallet på fylkestinget ble i høst enige om å avvikle Laksevåg videregående skole som kombinert skole fra 2018. Det kom som en overraskelse, for signalene vi fikk i forkant var helt motsatte. I BA lot vi oss avbilde jublende og lettet. Men så ble det mye frem og tilbake i fylkeskorridorene, og derfor er det kun det det maritime fagmiljøet som vil være fokuset når opplæringsutvalget behandler instillingen fra fylkesrådmannen 3. november.

Laksevåg som maritim teknopol
For meg som bor i Laksevåg bydel er det umulig å være kritisk til at man ønsker å samle det maritime fagmiljøet i akkurat Laksevåg bydel. Noe av det jeg liker med bydelen er at vi bor så nært sjøen at vi på varme sommerdager kan løpe barfott ned til sjøen for å ta en liten dukkert. Det fine med bydelen er at man ikke bare bor her, man jobber her også. Laksevåg er ingen soveby.

Laksevåg bydel har tradisjon for maritim industri. Det er selvsagt bekymringsfullt at verftsindustrien med Noryards BMV gikk konkurs tidligere i år, Det er likevel verdt å legge merke til at Laksevåg har nyskapende bedrifter som Argus Remote Systems som spesialiserer seg på undervannsteknologi. Jeg hadde ikke hørt om bedriften før jeg leide ut kjellerleiligeten til utenlandske ingeniører som kom til Laksevåg for å få opplæring i håndteringen av bedriftens elektiske ROV, fjernstyrte maskiner som opereres under vann. På Laksevåg videregående skole har ambisjonen alltid vært å samarbeide med næringsliv og andre aktører i nærmiljøet. Fra før har Laksevåg bydel Sjøkrigsskolen, en skole som eksisterende Laksevåg videregående skole allerede samarbeider med om lektor-2-ordningen. Fordi jeg jobber på Laksevåg videregående vet jeg at yrkesfagsavdelingen har gode relasjoner med næringslivet. Så og si alle elevene på kjemi og prosess fikk læreplass i fjor, og det i en tid med negative konjunktursvingninger.

Å rive noe ned kan alle gjøre
Å bygge opp et godt fagmiljø har tatt tid, og det krever kontinuerlig vedlikehold. Hvert år kommer det unge mennesker til oss som noen ganger vet hva de vil, andre ganger er fullstendig forvirret og trenger støtte, råd og veiledning. Mens andre skoler har markert seg som eliteskoler med homogen elevmasse, har vi på Laksevåg videregående vært tydelige på at hos oss er folk forskjellige – elevmassen er heterogen – og at vi er vel så opptatt av at eleven skal bygge opp en god karakter som å samle på gode karakterer. Ofte blir skolen opptatt av seg selv og “det skolske” mens man i bedriftene etterspør folk som kan gjøre et godt stykke arbeid i samarbeid med andre heller enn å vise at man er best i klassen. En slik skolekultur tar det lang tid å bygge opp men akk – bare et pennestrøk – å avvikle. Det er med en god skole som med en skog: Det tar lang tid før skogen er rikholdig og full av liv. Det tar kort tid å hugge ned alle trærne.

Langsom nedleggelse
Unntaket her er kanskje Laksevåg videregående. For at det har vært vanskelig å være administrasjonen i saken om Laksevåg videregående kan historien fortelle oss. Hver gang det har blitt fremlagt argumenter for å legge ned skolen, har lærere, skoleledelse og elever reagert. I tillegg til å bli forberedt av sin egen administrasjon har politikerne opplevd å bli orientert med motforestillinger fra mennesker som kjenner saken fra utsiden av kontorene i fylkesbygget. Når jeg nå kaster et blikk tilbake, innser jeg hvordan mye irriterende sand i maskineriet vi må ha vært. Hadde jeg sittet på kontoret med det oppdrag å holde budsjettene hadde derfor også jeg lagt frem forslaget som nå skal behandles i opplæringsutvalget: Skolen avvikles som kombinert skole fra 2018, men fortsetter som yrkesfagsskole i to år til. Så opphører all undervisning. Skolen tømmes for lærere, skoleledelse og elever. Planen er at arbeidet med å bygge en ny skole skal settes i gang, slik at man i 2023 skal ha en feiende flott maritim skole – både videregående og fagskole – som nye lærere, skoleledelse og elever kan flytte inn i. Hvis man ikke har ombestemt seg, da.

[Ingen folk, ingen som kan protestere
Hvem kan si nei til slikt? Ikke jeg. Men tror jeg på det? Jeg gjør nok ikke det. For det første er gjeldsgraden så stor i fylkeskommunen at man teller på knappene i allerede eksisterende byggeprosjekt. For det andre er det store sjanser for at vi ikke har en Hordaland fylkeskommune i 2023, men et fylke som heter Vestlandet, der skolepolitikkens administrasjon legges til Stavanger. Når vi har sett hvordan politiske vedtak knyttet til Laksevåg videregående har blitt omgjort gang på gang, har jeg vanskelig for å tro at dette ikke kan skje igjen, dersom økonomien fortsetter å være like dårlig som den er nå. Og det vil den nok være. Når skolen tømmes for lærere og elever i 2020 frykter jeg at den tømmes for godt. Ingen vet hvordan valgåret i 2019 vil ende. Men om man skulle ha et politisk regime som ombestemmer seg høsten 2020 vil det ikke være en eneste lærer, skoleleder eller elev igjen til å protestere på det.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Likte du artikkelen? Les også: