NAKEN HUD I DET NORSKE BASSENG

Hvor mye av barnas hud skal storsamfunnet pålegge barn å vise i skolebassenget for å signalisere at vi som bor i Norge er frie individer?

Først en personlig innrømmelse: Et av de fineste bildene jeg har av meg selv som barn er når jeg står som naken to-treåring på en badeplass. Det er et fint barndomsminne. I disse tider er det jo vanlig å dele bilder av seg selv via sosiale medier, enten som barn eller som voksen. Men akkurat dette bildet har jeg ikke delt. Jeg er faktisk litt usikker på om bildet ville har sortert under kategorien “barnepornografi” slik at jeg hadde gjort noe kriminelt dersom jeg hadde spredt det på nettet. Jeg antar i alle fall at noen ville ha blitt moralsk forarget. Siden jeg ikke har tenkt å utforske saken lar jeg bildet ligge i skuffen.

Likevel forteller dette noe om graden av seksualisering vi har i vår kultur. Vi kan bli oppgitt over at barnetøysprodusentene lager biknier til barn helt ned i to-årsalderen, og at jentene  ikler seg badedrakt lenge før de har bryster å skjule. Barns nakenhet er problematisk i vår kultur. Men gjør dette noe? Det er jo bare de mest hysteriske feministene som maser om de der småbarnsbikiniene, sant? Vi andre dropper å kjøpe dem, men ender ganske tidlig opp med å kjøpe badedrakt. De fleste småjenter vil selv ikke vise puppene, selv om de ikke har dem. Hvor de har dette fra er ikke godt å vite. Men jentene får velge selv, så da godtar vi det.

Men hvorfor gjør vi nordmenn det? Det er en del av vår kultur. Men er det kulturen “vår” eller er det kommersialismens kultur? Skandinavia er jo kjent for sin frihetskultur, som sammen med med tysk freikörperkultur blant annet hyller gleden med å bade naken – og gjøre det meste egentlig – naken. En glede som også har blitt latterliggjort. Hvem lo ikke da skuespiller Sven Nordin kjørte naken rundt på moped i filmen Sønner av Norge?

Er man i det riktig konspiratoriske hjørnet kan man jo spørre seg om denne filmen er et av de første tegnene på den snikende islamiseringen av norsk kultur, der man får nordmenn til å le av sin egen nakenhistorie og forakte den. Men så kokko er vi ikke. Sant?

Siden jeg er vokst opp med en SV-mor er jeg godt kjent med seksualiseringsdebatten og kvinnesaksdebatten – og jeg kjente meg rimelig godt igjen og humret godt av Sven Nordin i Sønner av Norge. Andre anekdoter jeg har humret over er historien om mannen som kom bort til ungdomsgjengen som hadde tent bål på stranden for nudister. Han spurte fornærmet hvorfor de ikke var nakne. De var tross alt på en nudiststrand. Da hjalp det ikke at det kun var 10 varmegrader og litt småyr i luften. Mannen hadde hatt vett på å få på seg en tykk ullgenser. Så der sto han moralsk forarget med understellet i det fri og lurte på hvorfor ungdommen saboterte strandens freikörperkultur.

Så joda, jeg er vokst opp med freikörperkultur, toppløs hesjing av høy med hjelp fra kollektivet Sambu som ikke var ulikt kollektivet i den svenske filmen Tilsammans, og en overvektig og skamløs mor som hypper poter mens hun kjører toppløs på traktor – det var jo tross alt hennes potetåker. Samtidig var dette en kultur som var kritisk til porno, prostitusjon og til seksualiseringtendenser generelt. Min mor er det fortsatt, og lurer på hva som er greia når frilynte ungdomspolitikere omtaler prostitusjon som et “yrke” og en “bransje”. Det gjør jeg også, jeg lurer blant annet på hvilken yrkeslinje på videregående de som vil bli prostituerte burde velge: Salg og service eller Helse og sosial?

Bortsett fra pornobladene vi fant i skuffen til faren til venninnen min, så begrenset min tilgang til litteratur om kjønn og sex seg til boken “Kvinne kjenn din kropp”. Ikke den mest sexy boken, men med litt fantasi er det mulig for en nysgjerrig
 tenåringsjente å bli kåt av det meste.  Dessuten fikk jeg jo tilgang til Samantha Fox, Sabrina og selvsagt Madonna – og etterhvert mange andre kvinnelige forbilder som fortalte meg at “har du lyst har du lov”. Det var ikke mye mangel på lyst. Men det manglet kanskje på noe annet, nemlig regelen: “Har du ikke lyst, har du ikke lov. Og det har ikke noen andre heller.”

Grensesetting var ikke alltid like enkelt. Har man sagt A så må man si B – og alt det der. Jeg er sikkert ikke den eneste i Norge som har hatt det sånn. Uten at det heller trenger å ha noe med islamisering å gjøre.

Jeg manglet altså ikke kvinnelige representasjoner og forbilder med seksualiteten i førersetet, og skal vi snakke om seksuell frigjøring i Norge må vi vel erkjenne at venstresidens kvinne-kjenn-din-kropp-mentalitet og kapitalismens populærkulturelle budskap i mange sammenhenger har kjørt i tospann. Ikke alltid like godt forhold mellom dem, men det er et forhold. Når det gjelder friheten, så har de et godt forhold: Begge parter mener at man som kvinne må være fri til å velge selv. Helst så tidlig som mulig. Helst fra man er i stand til å peke på hva man vil ha i butikken – badetruse, bikini eller badedrakt? Og når vi kommer til badedrakt: Skal den ha “ben”? Noen mødre vil gjerne det, så slipper de å barbere “bikinilinjen”. Er vi gode rollemodeller da? Når vi vil skjule våre kjønnshår?

Som foreldre kan vi bli oppgitt over at valgmulighetene er så skrale. Jentungen griner for å få bikini og du greier å lande det hele på badedrakt, selv om du selv ville ha foretrukket at jentungen gikk i truse.

Eller: Hva med naken? For hva er denne kommersielle påkledningstvangen som følges opp kulturelt ved at “man ikke lar småjenter løpe nakne rundt”? Den gjør at vi kler på ungene våre, ikke fordi vi seksualiserer dem, men fordi andre kan gjøre det. Som hvis jeg delte barndomsbildet av meg selv som naken: Jeg kan jo ikke vite hvilke nettsider det kan havne på.

Men så har vi også diskusjonene om respekten for jenter – og jenters ansvar. I debattene vi har om voldtekt og overgrep blir det jo tydelig – med jevne mellomrom hører vi om jenters møte med norsk rettsvesen, der juristene antyder at jentene kunne handlet annerledes, og ikke satt seg selv i fare. Ikke lokket. Ikke lurt. Ikke vært luremus. Politifolk som tildeler jenter ansvar. Fordi de har på seg utfordrende klær, den lyse sommerkjolen eller vært “the lady in red”.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt argumentene gjentatt i ulike diskusjoner, der det blir holdt mot jenter at de må jo tross alt ta litt ansvar for de signalene de sender. Og – her kommer det sjokkerende – noen ganger kan jeg være enig. Eller – jeg kan være enig i at det gjelder å være pragmatisk og ta sine forbehold. Vil du ikke ha seksuell oppmerksomhet, så dropp den røde leppestiften og den dype utringningen. Ikke dermed sagt at jeg mener at rød leppestift og dyp utringning gir hvem som helst rett til hva som helst. Men vit hvilke symboler du tar i bruk og bruk dem med omhu. Er du ute blant tyver? Ikke vift med lommeboka. Det er ikke din feil at den blir stjålet. For all del: Det er alltid tyven som gjør noe galt. Men vil du holde deg unna trøbbel? Ikke ta på deg rød leppestift, dyp utringning og vift med lommeboka mens du vandrer blant tyver og voldtektsmenn. Liker du ikke tanken på at en eller annen syk mann et eller annet sted der ute i verden skal runke til bildet av deg selv som to-treåring på en badestrand? Vel. Ikke del bildet på internett.

Mine barn blir flaue når jeg og faren deres hopper i vannet uten en tråd når vi er på seiltur et avsidesliggende sted. Og etter at de har nådd tenåringsalder skjuler de seg for oss. Om det er naturlig, uttrykk for en kommersialisert norsk kultur, eller bare et uttrykk for sunn norsk moral – jeg vet ikke. Jeg bare aksepterer at det er sånn. Jeg tror heller ikke at mine naboer liker det hvis jeg valser toppløs rundt i felleshagen, og det er ikke lov for meg å bade naken nede i den lokale vika. Vi har en lov om blotting her til lands og jeg har for lengst innsett at min oppvekst på SV-småbruket var litt annerledes enn hva som er normen i det norske samfunnet. Men jeg innser at det har skjedd en bevegelse, og det blir for lettvint å gi muslimene skylden for det også.

For det er altså et problem at folk ikke kler av seg og vasker seg før de går i bassenget. De er for sjenerte.  Ungdommens bystyre i Bergen kjemper for at det skal bli dusj i egne avlukker – i dag vil ikke ungdommen vise seg naken for mennesker av samme kjønn, en gang. Er det islamiseringen? Spør representanterne i Ungdommens Bystyre om det, og jeg tror at du får negativt svar. For meg er det rart at de holder på sånn, men jeg innser at mine normer knyttet til kropp og nakenhet ikke er samfunnets normer. Jeg er for liberal for veldig mange.Ikke bare muslimene.

Det er i denne sammenhengen jeg stusser ved debatten om heldekkende drakt for barn i svømmehallen. Drakten kalles  “burkini” for å synliggjøre at motivasjonen for en slik drakt er religiøs, tuftet på et bestemt syn på kvinners ærbarhet og seksualitet. Det er altså ikke snakk om en type heldekkende drakt som profesjonnelle svømmere bruker, men skolens motivasjon for å si at dette er greit er å få jentungene i vannet slik at de lærer å svømme. Så er det jo selvsagt verdt å ta diskusjonen på om det er slik at man i norsk kultur tenker at naken hud er så farlig. Men samtidig med svømmeopplæringen? Som pedagog må jeg nok si at man må alltid velge sine kamper. Her mener enkelte at skolen er i integreringskrise og at den trenger hjelp. Mon det. Den norske skolen har mange kriser, nylig kunne vi høre lederen av utdanningsforbundet reptetere det som alle burde ha fått med seg snart: Det kommer til å være for få lærere i den norske skolen. Men at noen foreldre som ikke forstår seg på norsk kroppskultur går med på å lære ungene å svømme så lenge jentene har på seg heldekkende drakt? Det er ikke den største krisa i norsk skole, og skal vi virkelig snakke om integrering i norsk skole, burde vi vel snakke om språkopplæring og en oppfølging som koster langt mer av statsbudsjettet enn et forbud mot en bestemt type klesdrakt. Men selvsagt – det er morsommere, billigere og mer sexy å snakke om kropper.

Personlig mener jeg jo at mest mulig nakenhet er å foretrekke. Men jeg innser at alle ikke er som meg og jeg innser at skolens mandat er å lære barna å svømme. Dersom barna vil ha truse,  bikni, badedrakt, en profesjonell svømmedrakt eller en sånn heldekkende sak som enkelte kaller “burkini”? Vel, lær deg å svømme, jenta mi. Så skal du få bli med på jentetur med seilbåten når du blir stor. Eller en ekte sunn og god norsk vennetur, der kvinner og menn hopper kliss nakne i sjøen hver morgen for å få bli rene, selv om det er kjempekaldt. Har du lyst har du lov. Men har du ikke lyst? Da har du heller ikke lov. I det frie Norge er det ikke nakentvang.

Imens kan vi jo fortsette å følge med på debatten om burkini. Siden jeg er lærer selv, er det ikke vanskelig å sette meg inn i skolens situasjon. I hijab-, caps- og hårfrisyrediskusjonen har jeg forlengst slått meg til ro med at mitt fokus er først og fremst rettet mot hva som skjer inni hodet, ikke plagget som er . Det betyr ikke at jeg er blind for at hijaben betyr noe. Eller capsen der det står OBEY på. Men hva den betyr, er etter min erfaring litt ulikt fra person til person. Så jeg tar den diskusjonen med elevene og om nødvendig – med foreldrene – og har fokus på den enkelte elevens individuelle utvikling. Debattene får rase utenfor skolen, gjerne skapt av en pressestand som ikke akkurat har den største innsikt i den skolepolitiske hverdagen. Jeg noterer meg selvsagt at respekten for sånne som meg – folk som jobber på gølvet i kunnskapssamfunnet – er like lav som alltid når skole skal debatteres. Her ropes det om “krise” og svik og hva nå enn, uten at man har særlig innsikt i hva det vil si å jobbe i skolen og hva som skal til for å få til integrering i praksis.

Og det er altså i denne sammenhengen jeg – en nakenfantast av en ateist som jeg er – lurer på hvorfor vi skal holde på med en slik symbolsk drakamp om småjentenes kropper. Det er altså denne drakampen om hvilken prosentandel av synlig hud som skal definere hvor frie vi er her i Norge. Og da må vi jo bare spørre, for å bli ferdig med denne symboldebatten: Hvor mye av barnas hud skal storsamfunnet gjennom regler i skolen pålegge barn å vise i skolebassenget for å signalisere at vi som bor i Norge er frie individer?

Jeg går for svømmedyktig.Både naken og kledt.

  6 comments for “NAKEN HUD I DET NORSKE BASSENG

  1. Yngve
    July 20, 2016 at 10:19 pm

    Jeg liker det du skriver, men er meget uenig i din konklusjon. – Å påtvinge unger noe som fremmer undertrykkelse, og som representerer en ideologisk religion som til de grader har satt kvinnesaken i Norge på spissen, synes meg svært uheldig.
    Jeg forstår at dette er en vanskelig debatt, men rett skal være rett. – Norge er et fritt land. – Pr. definisjon ihvertfall, og vi har likestilling. – Unger SKAL IKKE indoktrineres innen noen religion, men ved å godta dette, godtar vi også at unger oppdras til å tro at det er riktig å dekke seg til, og at det er dems skyld om de skulle bli utsatt for seksuell vold. – Ikke mannens. – Akkurat dette er en av de viktigste sidene ved denne saken. – Menns grove undertrykkelse av kvinner innen Islam, må vi langt tilbake i tid, for å finn i Kristendommen. – Den var der også, men her til lands har dette heldigvis endret seg til det bedre. – Jeg håper virkelig vi finner gode løsninger på dette, for slik det er nå, blir det bare mer kaos. – Det er det kun eliten som er tjent med. – Splitt og hersk fungerer godt i denne tid. :/ Takk.

    • Dag Halfdan Bryn
      July 22, 2016 at 6:02 pm

      Nesten alle enige om at ingen skal tvinges til å bruke burkini. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å forhindre det. Det eneste tiltaket som har vært foreslått hittil, er å nekte de som blir tvunget til det, å lære å svømme. Da er de negative konsekvensene av tiltaket større enn de positive. Foreslå heller et tiltak som får slutt på tvangen.

  2. July 27, 2016 at 8:55 am

    Hei, leste med interesse ditt innlegg om symjedrakta. Men eg synest at aksept av “burkini” blir å sei at målet reinvaskar middelet. Forrige veke les eg Mina Bais’ og Goffengs ytringar der dei stiller spørsmål med dominerande islamske/salafistiske klér i Noreg (Bai er muslim og Goffeng har tidlegare vore med på Ship to Gaza). Eg syntes dei hadde gode poeng. For meg signaliserer slike klér både ei politisk ytring om at at den som bér dei (eller foreldra) ikkje deler eller ynskjer å dele moderne europeiske og norske verdiar, og ikkje minst at jenter alltid risikerer å bli offer for min, andre menns eller medelevars (gutars) ustyrlege seksualitet. Og det magiske ordet “religion” gjer valet om å kle seg i “burkini”, niqab og kanskje hijab uangripeleg. Eg meiner likevel at me som samfunn må våge å utfordre høvet til å ikle seg dei mest ytterlegåande religiøse symbolkleda. Alternativt legg me til rette for det stikk motsette av eit samfunn basert på felles verdiar. Samfunn med miljø med paralelle sett med verdiar, a la Belgia, får tydelegvis store problem. For er å “integrere kjønnsdiskriminering” som Bai og Goffeng advarer mot, vegen fram i eit opplyst samfunn anno 2016? Eg håpar at sentrumspartia i Norge vil ta opp denne hansken for alvor, med mål om å setje grensesteinar og krav til at den som vil bu i Noreg faktisk syner vilje til å la seg integrere. For skulens del er det etter det eg erfarer opp til kvar kommune og skule å evt. setje slike grenser, og læraren skal ta dette opp med foreldra i den grad det er eit problem i undervisninga. Det meiner eg er ansvarsfråskriving frå det politiske Norge. Å overlate så problematiske diskusjonar til den enkelte lærar, i møte med strengt religiøse nye landsmenn via ein telefontolk ein berre må håpe på at tolkar i beste meining, er mildt sagt urimeleg. Så kan ein kanskje sei at klamring til dominerande religiøse symbol går over etter ei tid, når ein har vore lenge i landet, blitt tryggare og vent seg til. Men det er ikkje nødvendigvis slik, tvert imot har det blitt mote i nokre miljø av 2.generasjonsinnvandrarar å demonstrere sterk tru og haldningar via ditto symbolklede. Og fraksjonane er mange, der nokre meiner at ein ikkje er god nok muslim utan at ein kler seg slik eller sånn. Men treng me slike motar, uttrykk og idear i eit Europa som er i ferd med å bli traumatisert av forskrudde, feige taparar som drep born i namnet til sin religion? Frankrike (“frihet, likhet, brorskap”) med si sterkt sekulære grunnlov har fått aksept i EMD for sitt forbod mot heildekkande ansiktsslør. Noreg har ikkje ein like sekulær konstitusjon, og er difor kanskje ikkje direkte samanliknbar. Men eg vonar likevel at det snart vert gjeve grenser for kva som blir akseptert av religiøs uniformering i heile eller deler av det norske samfunnet. Eg møtte ei niqab-kledd kvinne og hennar kult kledde og iPhone-tastande mann hin dagen på ein campingplass i ein vestlandsfjord, og det slo meg; kor tenker du og din mann at du skal bidra i det norske samfunnet? Kor i vårt samfunn skal du i din niqab tena ei inntekt nok til å bidra med ei skattekrone til vegar, skular og sjukehus? Kven av etnisk norske menn og kvinner trur du og din mann at vil sosialisere seg med eit menneske ein knapt nok får sjå augene på over hagebordet? Og kvifor aksepterer me at jenter i barneskulen (!) i Norge ber hijab, når plagget er eit symbol på jentas ærbarhet? Eg vil alle vél, eg ynskjer absolutt naudlidne velkomne til trygge Noreg, og eg har seriøst vondt av skjebnane som sit i limbo og går i frø på asylmottaka. Eg kjenner nokre av dei, og under ein annan himmel kunne det vore eg som sat der med livet i ein påse og ein ukjent og lang veg framfor meg til eit verdig liv. Men: eg synest ikkje at hijab som symbol på ærbarhet høyrer heime på jenter i barneskulen i vår kultur, at burkini må til for å lære jenter å symje eller at niqab høyrer heime i eit moderne samfunn som vårt. Og dette ynskjer eg at også poiltikarar frå sentrumspartia tek opp til diskusjon, og ikkje overlet til fløypartia.
    Brynjar.

  3. admin
    July 27, 2016 at 9:49 am

    Hei, takk for at du har lest teksten min. I dag er en redigert versjon på trykk i Dagbladet – med tittelen Konstruert skolekrise. For det er det dette er. Dersom man spør lærerne – og da kan man jo begynne med å gå til lærernes største fagorganisasjon – så ønsker ikke flertallet der et forbud. Det lærere ønsker seg er mer tid til hver elev, mer ressurser til å følge opp den enkelte, og se den enkelte. Et forbud vil ikke løse noe, annet enn at en politiker kan si at “noe er gjort”. Her er lenke til artikkelen i Dagbladet. http://www.dagbladet.no/kultur/konstruert-skolekrise/60331631

  4. Johan Ivar Kvalø
    July 27, 2016 at 8:07 pm

    Jeg forstår ikke at det er mulig å skrive denne teksten uten å komme inn på forskjell mellom kjønnene. Du sier du er godt kjent med kvinnesaksdebatten, men overser totalt hovedargumentet om at det dreier seg om en forskjellsbehandling av kjønnene. Debatten handler ikke om hvorvidt nordmenn tolererer folk som er påkledde i bassenget, eller vårt forhold til nakenhet. Poenget er den ekstreme forskjellsbehandlingen, hvor en gutt kan ta på seg en enkel badebukse uten skam, mens en jente må dekke til hele kroppen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Likte du artikkelen? Les også: