PULVERISERING AV TILLIT

 

Tillit til ledelsen er avgjørende på enhver arbeidsplass. Det gjelder også i klasserommet.

Det har hendt at jeg har mislykkes totalt som lærer. I disse situasjonene har jeg ikke greid å fremstå som en troverdig leder av læringsarbeidet. Elevene har ikke hatt tillit til mine krav og instrukser. De har ment at jeg ikke forstår hva som skal til for å lære noe, og jeg har ikke overbevist dem godt nok om at jeg vet hva jeg holder på med. Andre ganger har elevene hatt rett, mens jeg har mistolket situasjonen.

I begge tilfeller har løsningen ligget i min evne til å lytte og forstå. Løsningen har ikke vært å omtale elevene som vanskelige å ha med å gjøre. Det skal nemlig godt gjøres at noen – barn så vel som voksen – blir mer samarbeidsvillige av å få høre at det er de som er problemet. I stedet gjelder det å finne frem til situasjoner der tilliten blir gjenopprettet. Jobben har altså bestått i at jeg er i stand til å bruke min «relasjonskompetanse». Dette er en kompetanse det også er behov for i det private næringsliv så vel som i offentlig sektor. Her er den gode pedagog blant våre fremste eksperter.

Men hvordan fremmer en leder et godt samarbeidsklima? For det første må man selvfølgelig sørge for at det finnes en mulighet til å samarbeide. Får medarbeideren beskjed om at hans synspunkter er irrelevante, ber lederen om trøbbel. Det er lederens ansvar å vise empati og respekt. Det lederens jobb å se begge sidene av relasjonen klart. Det kan man ikke forvente av en underordnet. Har man først bestemt seg for å være sjefen, kan man ikke samtidig forvente stor empati for sin vanskelige situasjon.

Det er med andre ord ingen enkel jobb å være leder, verken på arbeidsplassen eller i klasserommet. I tillegg har man kanskje et mål om en større grad av likeverd, slik at de underordnede skal føle seg medansvarlige for det som skjer. I mitt klasserom er jeg ikke tjent med å understreke at jeg alltid vet best. Rett og slett fordi det ikke er sant. Den kunnskapen mine elever bringer med seg viser seg nemlig ofte å være relevant.

I mine beste stunder har jeg lært mye nytt av mine elever.

Da inngår vi et gjensidig samarbeid som kan føre til bedre prestasjoner totalt for alle, meg selv inkludert. Et slikt samarbeid gir et bedre resultat om man arbeider alene eller konkurrerer med hverandre. Å være selvtilstrekkelig, med fokus kun på seg selv, blir negativt. For å si det med min bestemor: Det kommer ingenting inn i en lukket hånd.

Skal man dyrke frem et godt samarbeidsklima må man ha evne til selvkontroll. Det er helt naturlig å bli irritert og oppgitt. Av og til er det riktig å vise det, kunsten er å vite når og ikke minst hvordan man kommuniserer sine følelser. Å oppøve denne ferdigheten krever at man leser teori og bruker den til å reflektere over sin praksis. Igjen og igjen. Å kunne gå vekk og sette seg helt stille ned for å observere sine egne tanker og følelser, og prøve å møte dem på en ny måte – altså å meditere – er en velegnet teknikk for å øve opp sin selvkontroll.

Selv om det ser ut som om man sitter helt stille uten å gjøre noe, foregår det mye mentalt arbeid.

Relasjonskompetansen fordrer at man kan tre ut av situasjonen for å se den utenifra, og det krever tid og rom. I tillegg er et støttende kollegium og empatiske overordnede en ressurs. Skal man kunne dyrke godt læringsklima i klasserommet er man avhengig av flere enn seg selv.

Men første bud for en leder som vil skape tillit er å være klar over sin rolle. Selv om det mange steder er slik at man søker en form for likeverd, er det til syvende og sist slik at relasjonen på en arbeidsplass er asymmetrisk – noen har rollen som leder og sjef. Noe annet blir å pulverisere ansvaret. Ansvarspulverisering produserer ikke tillit.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Likte du artikkelen? Les også: